Å tegne
Å tegne kan gjøres på mange måter, og tegninger kan ha helt ulike mål og intensjoner. I min tegneundervisning er jeg opptatt av at barn og unge skal møte tegning som ulike fenomen.
Publisert 25. mars, 2026, kl 08.39
Å TEGNE ER Å FABULERE
Noen ganger tegner vi for å gi tankene fritid, for å gjøre noe som er uten mål og forventninger om presentasjon. Tegning kan ha en terapeutisk funksjon ved at streken vandrer uten klar hensikt, og lager form frigjort fra publikum og fremvisning. En tegner for seg selv. Lovise Søyland forsker på tegnedidaktikk og er opptatt av tegnetilnærminger som er utforskende, materielle og kroppslige, og hun har skrevet artikkelen Ikke helt A4! Betydningen av utforskende, kroppslige og materielle tegneprosesser.
Å TEGNE ER Å GENERERE
Designere, ingeniører og arkitekter er eksperter på å bruke tegningen som tenketeknologi. De kan bruke få strek på en papirlapp til å tegne det som ennå ikke er oppfunnet. En enkel skisse kan forklare en ny gjenstand, og som kanskje dekker viktige behov – en sykkel, en porselensservant eller en bro-konstruksjon. Å kunne tegne proporsjoner, vinkler og volum slik at tegningen er forståelig blir viktige redskap for å forklare problemløsningen for et publikum eller en produsent. Tegningen blir et avgjørende språk – et nødvendig kommunikasjonsmiddel. Tegneforskere som er opptatt av hvordan tegningen er et grunnleggende språk er blant andre Liv Merete Nielsen og Ingri Strand. De har skrevet om Architecture in school practice: possible tools for supporting spatial literacy.
Å TEGNE ER Å REGISTRERE
Kunsthistorien forteller om kunstnere som til alle tider har vært lidenskapelig opptatt av å bruke tegningen til å registrere og fortolke personer, natur og hendelser, og slik være tidsvitne, en politisk eller sosial stemme. For å kunne skape kraftfulle fortellinger og gi publikum sterke opplevelser gjennom tegningen har kunstnere øvet sine tegneuttrykk gjennom utallige kroki (raske skisser av modeller i rom), tegnestudier av kultur og natur, og kopiering av kjente kunstverk. En didaktiker som har forsket på registrerende tegning som en grunnsten i tegneopplæring er Nina Scott Frisch. Hun omtaler det å kunne registrere gjenstander og natur ved hjelp av tegning som Visuell kontroll. Du kan lese om dette i boka Tegningen lever! Nye dialogiske perspektiver på tegneundervisning i grunnskolen.
Ressursen er laget av Karen Brænne, professor ved Institutt for design, kunst og handverk, Høgskulen i Volda. Bildene er arbeid av studenter ved Høgskulen i Volda.
Kontaktinfo:
karen.braenne@hivolda.no